Fra OECD til NGvgs – og tilbake

Sitter mandagsmorgen i “Dristige hjerner” og lytter til rektor sitt innlegg om flaggskipet Nordahl Grieg vgs. OECD sier: Utdanning er nøkkelen til økonomisk vekst! Hvilken betydning har dette utsagnet for det som skal skje i klasserommet hos oss? Hva skjedde da OECD kom på banen med dette utsagnet? Vi fikk sammenligninger mellom nasjoner på ressursbruk, kvalitet og volum. Vi blir målet mot 29-30 andre nasjoner. Hvor mye penger bruker vi, hvilken kvalitet er det på undervisningen? På nasjonalt nivå blir det også målt mellom skoler – på akkurat de samme parameterne. På Skoleporten.no kan vi se hvordan resultatene fordeler seg mellom skolene. Kvalitetsmål, mobbing, standpunktkarakterer, eksamenskaraketer, sluttere, fullførere..osv.. Vi blir også målt mort andre skoler i fylket, på samme vis.

I HFK sin tilstandsrapport blir det satt søkelys på kvalitet og volum. Resultat og kjennetegn på kvalitet /økt læringsutbytte – frafall. Tall for stryk/ ikke vurdert og tall for sluttere. Nå er vi snart inne i klasserommet. Elevundersøkingen en gang pr år og Undervisningsevalueringen måler elevenes trivsel og læring.
Og eleven vurderer lærerne utfra noen av disse eksempler:

Har læreren en plan for undervisningen? Hvilke undervisningsformer benytter lærer? Brukes PC i undervisningen? Har elevene mulighet for å påvirke undervisningen? Arbeidsro, kriterier, karakterer, personlig faglig utvikling, tilbakemeldinger, generelt inntrykk av læreren…

Resultatet av denne undersøkelsen går foreløbig bare til den enkelte lærer og rektor. I USA frigis disse opplysningene. Kan det være sannsynlig at Norge snart kommer etter?

Lærerne må vite hva som er virkeligheten – at denne type vurdering er bestemt å gjennomføre i HFK. – Det er viktig at lærerne vet hvilke kriterierer de blir vurdert utfra. Vi kan være enige eller uenige – men må likevel forholde oss til at systemet ER her.

Hva er dette?
På fagspråket: Accountability: Når prestasjoner utgjør det målet som ansvar knyttes til eller måles ved, resultatmål og ansvarsstyring gjennom transparens. Offentliggjøring av resultat – public choice, valgfrihet. Alle ledd står i ansvar til et overordnet ledd.

Resultatet for hver skole har store konsekvenser – det er fritt skolevalg og det er stykk-tildeling av midler. Dette krever at vi må ha en stor bevissthet på hvordan skolen presterer og fremstår.
Hvorfor dette? Å kvalifisere og sosialisere. Kvalifiseringen er individuell, sosialiseringen er kollektiv (Langfeldt 2008)

Skolen består av ett og ett menneske – dette må vi alltid ha fokus på. En og en elev er ansvarlig for sine valg – og de skjer i en sammenheng.
Kvalitet i sosialiseringen påvirker kvaliteten i kvalifiseringen? Hva skal til for at dette blir bra? Læreren er svaret på dette! Lærerne må ha relasjonskompetanse, regelledelseskompetanse og dikdaktikk-kompetanse. Kvaliteten av innholdet av det vi byr på er slik at det kvalifiserer hver enkelt elev til å realisere sin drønmmer.

Vårt handlingsrom: Vår egen kvalitetssirkel!

Vi må snakke med elevene om disse målingene – vi ønsker å være stolte av skolen vår. Hva er suksesskriterier? Bl a at positiv oppmerksomhet gir økt livslengde.

Hva betyr dette for hver enkelt av oss? Vi må snakke sammen om dette, oss voksne imellom – sammen med elevene – og mellom elevene.
Takk Lin – for en flott presentasjon av noen av våre utfordringer – satt inn i vår egen virkelighet:)

Pedagogisk entreprenørskap

Har så lyst å fortelle om starten min på denne uken:

Mandag morgen, 18.10, fellesmøte i auditorie “Dristige hjerner” – lærerne ved NGvgs er samlet.
Avdelingsleder Christine Taule, som nå er i fødselspermisjon, men tilbake over nyttår, er invitert for å snakke om entrepenørskap. Hun har nettopp avsluttet sitt masterstudie i entrepenørskap fra Købehavn.
Christine deler sin kunnskap – hun kaller det pedagogisk entreprenørskap. Innlegget hennes berører en del av skolens handlingsplan – beskrevet som STEV – Sosial kompetanse, Teknologi og forskning, Entrepenørskap, Vurdering.
Hun retter opp en misforståelse: Entrepenørskap er IKKE som mange har trodd, bare elevbedrift – men handler i hovedsak om våre HOLDNINGER!
Ungdomsbedrift/ elevbedrift er bare en metodikk som sikrer et minimum av entrepenørskap i undervisningen. Ungdomsbedrift KAN altså være entrepenørskap – men er bare en liten del av begrepet.

Pedagogisk entrepenørskap skal være et redskap som setter elevene i stand til å møte utfordringene de vil møte i morgendagens jobber – som vi i dag ikke vet hva innebærer.. Sette elevene i stand til å håndtere nye situasjoner som oppstår, som det ikke er noe fasitsvar på – kritisk og utforskende – med en utadvendt og søkende innstilling.
Stikkord er altså: Fremtidsrettet, nyskapende, utadvendte, aktuelle, engasjerte.

Entrepenørskap skal gjennomsyre alle fag og all undervisning. Se mulighetene som kommer – og gjøre noe med det selv – i stedenfor i ettertid å si “ja, dette kunne vi også ha gjort!” når vi kommenterer hva andre har gjort… Da er det IKKE entreprenørskap.

Christine spør om salen har eksempler på noe entreprenørielt den enkelte har gjort.
Geir kommer med et eksempel fra sin undervisningshverdag på tilrettelagt avdeling – et eksempel på hvordan tenke entreprenørielt i møte med elever som har ekstra store utfordringer i sin skolehverdag. Eksemplet rørte meg – og jeg tror salen – på en grunnleggende viktig måteog synliggjorde svært godt hva Christine ønsket å formidle. Eksemplet medførte spontan applaus. Jeg kjente at vi nå arbeider som en lærende organisasjon.

Christine fremholder: Å tørre å gjøre noe nytt, som en til vanlig ikke ville gjort. Eks: Punktert bil – hvordan håndterer den enkelte en slik utfordring? ta tak selv eller bli litt hanlingslammet??? Entreprenørskap handler om måten den enkelte møter utfordringene på. Hvis vi øver oss på den entreperenørielle holdningen får vi det bedre:)

Vi må tenke gjennom:
Hva betyr dette for oss på NG? “Vi skal kjenne det igjen når vi ser det” – bevisstgjøring og språkliggjøring. – Læringssyn og kunnskapssyn – Takhøyde – sensur, Undervisning som oppleves som “virkelig” og relevant..

Tusen takk til Christine som delte sin kunnskap med oss andre, og tusen takk til Geir og de andre som kom med gode praktiske hverdagseksempler på hvordan vi kan gjennomføre entreprenørskap i vårt daglige arbeid! Starten på uken gir meg enda en bekreftelse på at vi er på rett vei, at vi jobber sammen i en lærende organisasjon hvor vi vil hverandre vel:)

Sosial handlingskompetanse

I går var lærerne samlet i store auditorie, “Dristige hjerner”, som vanlig hver mandag morgen. Vi startet da med ca 15 min info – i dag fra rektor Lin. Dette er siste mandag for høstferien – og det er tid for litt metarefleksjon på statusen. Mange prosesser er startet – mange operasjonelle saker skal tas stilling til – hver dag.
Det som kan oppleves mest utfordrende for min del er mangel på tid til å samsnakke om alle beslutninger som skal tas i forhold til de spor vi hver dag pløyer.
Min oppgave resten av tiden var å sette fokus på temaet “Å arbeide i en lærende organsisasjon”. Jeg tok utgangspunkt i Peter Senge sin teori om lærende organisasjoner og boka “Den 5.disiplin”, hvor han fremhever personlig mestring, utfordre mentale modeller, felles visjon, gruppelæring og systemisk tenkning som de grunnleggende viktigste faktorer for å lykkes, samt en sosiokulturell læringsforståelse som legger til grunn at læring oppstår i relasjoner mellom mennesker og gjennom samspill og deltakelse. Disse forståelsene er grunnlaget for all vår organisasjonsutvikling ved vår skole. Jeg hadde utfordret meg selv ved å lage presentasjonen i verktøyet “Prezi” i stedet for Power Point. Dette tok helgen med jobbing, men var verdt det:)

Vår visjon er “Dristige hjerner i samspill”, og beskriver et ønske om en tilstand og et driv mot innovative handlinger i fellesskap. Vi har definert 4 stasingsområder, beskrevet i handlingsplanen som STEV: Sosial handlingskompetanse, Teknologi og forskning, Entrepenørskap og Vurdering. Vi gjennomfører distribuert ledelse, og minner hverandre hver dag om at vi er Dristige hjerner som VIL HVERANDRE VEL.

For at “VI VIL HVERANDRE VEL” ikke skal bli et uthulet og ubrukelig ordspråk, er det viktig at vi går i dybden på og prøver å definere hva som ligger i forståelsen av dette og hvordan vi skal praktisere det. Å ha noen knagger å henge ordspråket på er fint:
Vi må ha troen på at “den som har skoen på vet best”, vi må møte den andre der den andre er, vi må lytte: “Naturen har gitt menneskene to ører og en munn, for at vi skal høre dobbelt så mye som vi sier”.
Det er flere måter å lytte på:1. Indre lytting, hvor jeg selv står i fokus, 2. fokusert lytting, hvor den andre står i fokus, og 3.Global lytting, med den andre i fokus og hvor jeg ikke bare høre ordene, men ser hele personen.
Vi må se og spørre, være genuint interessert og “nysjerrig” på andre. Da tilegner vi oss ny forståelse og læring. Vi skal passe oss for å gi andre ubedte råd, og vi skal avklare, ved å spørre/ ikke trekke forhastede slutninger, for å unngå misforståelser. Vi skal bruke “Jeg-språk”, noe som er tydeliggjørende og nært, i stedet for “man” “en” “vi” – språk, som ofte er med på å skape avstand og tvetydighet. Ikke minst skal vi være fremoverrettet i ord og handling, legge lite vekt på feil, og ha stor takhøyde og respekt for hverandres forskjellighet. Gjennom å ta ansvar, ha en positiv innstilling og vise omsorg for hverandre vil vi nå langt.

Ofte oppstår misforståelser fordi vi ikke har avklart hvilke forventninger vi har til hverandre. Ved å snakke om disse og gjøre klart hva vi selv kan yte og hva vi kan forvente at andre vil yte, unngår vi mange feller.

Så må vi øve oss på
FRAMSNAKKING!

Det er 3 typer virksomheter:
De som aldri oppdager hva som skjer
De som ser ting skjer
De som sørger for at tingene skjer

Når forandringens vinder blåser, bygger noen skjul for vinden. Andre bygger vindmøller!

Velkommen til vindmøllebygging:)!

Digitale utfordringer

Satt i lunsjen på torsdag og fikk fra noen lærere servert litt “hverdagskost”.
De beskrev sine utfordringer i vår digitale undervisningssituasjon: Noen elever blir ofte trukket mot de sosiale digitale mediene når det forventes at det er faglig lærestoff som skal bearbeides. HVORDAN MØTER VI DEN UTFORDRINGEN?
Den siste uken har det også blitt etablert en facebookgruppe av elever som ønsker papir-lærebok istedenfor digital læringsarena. Noe av argumentasjonen har gått i retning av at elevene bruker altfor mye tid på facebook mv når undervisningen er heldigitalisert. Diskusjonen har gått hett mellom både elever og ansatte på den siden:)

Begge deler vitner om at både lærere og elever er engasjerte og opptatt av hvordan læring skjer. Det liker jeg:)

Mange elever som begynner på videregående skole er ikke vant med å skulle ta ansvar for planlegging og gjennomføring av egen læring i den grad NG vgs legger opp til. De kommer kanskje fra en ungdomsskolekultur hvor de har hatt en sterk lærerstyrt arbeidsdag – både med henyn til lekser, og de har også kanskje vært vant til en detaljstyrt fag-fremdrift. De er dessuten i en livsfase hvor det å ha kontakt med jevnaldrende er spesielt viktig og interessant, og blir således trukket mot de sosiale kanalene på nettet. Det er ikke så lett å prioritere når friheten blir stor – slik den nå er på NG vgs.

I lunsjen fikk vi en god diskusjon om de to prinsippene som her står mot hverandre: Skal lærerne ha mulighet for og evnt iverksette stenging av internett-tilgang for elevene i perioder av skoledagen ( les: skal lærerne ta ansvar for elevenes “tilstedeværelse”) – kontra – skal elevene ha full tilgang til nettet og selv vurdere hvordan og når de bruker ulike digitale tilganger? (les: elevene tar selv fullt ansvar for sine valg og læringsmuligheter)
Jeg mener selvsagt at den siste måten å håndtere dette på både er den mest læringsvennlige og riktige. Men, endring tar tid. Elevene trenger tid for å venne seg til den nye friheten og ansvaret, og de trenger tid til å forstå sin egen rolle i sitt eget undervisningsopplegg.
Jeg tror på at utvikling av ansvar og forståelse hos elevene oppstår når de får frihet. Jeg tror at regelstyring uten forståelse fratar mennesker ansvar.

Jeg tenker at om 3 år skal mange av elevene våre studere videre på universitet og høyskoler, og mange skal ut i yrkesliv. Der er friheten veldig stor. Elevene må vudere ulike situasjoner på egen hånd og ta ansvar for egne valg. De vil ikke lenger har en lærer som forteller hva de skal gjøre til enhver tid. Jeg tror på at når mennesker er blitt 16 år er det mulig å lære seg å ta egne valg og stå for disse. Bare vi voksne tør å ta utfordringen!

Jeg ble derfor utrolig glad og positivt overrasket da jeg i dag i lunsjen fikk meddelt de samme pedagogenes praktiserte oppskrift: Etter å ha samtalt grundig med elevene om ansvar for egen læring og frihet for egne valg hadde de gitt elevene følgende valg: “I ett rom er det nå internettkafè hvor dere kan surfe fritt -de som ønsker det kan gå dit – OG – de som ønsker å prioritere faglig arbeid kan bli værende i dette rommet, hvor det vil bli gitt hjelp av oss lærere.”
Klassen delte seg – noen gikk på nettkafè – mange ble værende. Lærer gikk så til internettkafeeen og tok digitale bilder – dette for å synliggjøre – kanskje for foreldre? – hvordan klassen fordelte seg og prioriterte fag. Etter en stund ble flere og flere elever bevisst på hva de holdt på med – hvilke valg de hadde tatt og hvilke konsekvenser valgene ville /kunne få, og valgte deretter å hente frem fagsidene sine:)

Ikke bare interessant – GENIALT – spør du meg. På en eminent måte fikk elevene anledning til å ta eget ansvar – uten at lærer måtte gå inn å stenge nett-tilgang – bruke tvang!

HURRA for pedagogene våre! HURRA for elevene våre!

I gang!

Sitter søndagskveld og forbereder den nye arbeidsuken. Leser gjennom e-poster som har kommet inn i løpet av helgen, sjekker skolens facebookside og leser ulike innlegg som lærere har lagt på Wiki-dokumenter i dag. De forbereder også den nye uken:)

Vil gjerne dele noen tanker om noe av det jeg ser hos de ansatte for tiden. Tirsdag kveld hadde vi stort foreldremøte – mange foreldre og elever stilte opp og var nok spente på hvordan skolen er kommet i gang, hvorden ledelsen driver gjennom sine vyer, og ikke minst hvordan lærene fikser undervisningen – særlig utfordringen som ligger i at vi har svært få vanlig lærebøker…
Jeg ble imponert over både hvordan fagleder Margreta og avdelingsleder Anne klarte å forklare, tydeliggjøre og vise eksempler på digital pedagogisk virksomhet. Jeg tror dette overbeviste mange som måtte ha tvilt på den nye måten å drive skole på. Digitale mapper, hvor elevene kan samle viktig fagstoff, lage egne portefolier med både tekster, videoer, bilder, musikk og opptak av seg selv..gir så uendelig mange flere muligheter enn de tradisjonelle læringssituasjonene og verktøy tidligere har gitt oss. Jeg kjente at dette TROR jeg virkelig på, kjente at jeg godt kunne ha lyst til å være elev på skolen vår – tenk om dette hadde vært mulig for meg for 40 år siden??
Etter fellesøkten på skoletorget fulgte jeg lærerne og foreldrene på Medium og kommunikasjon til deres undervisningsavdeling.
Lærerne var svært godt forberedt. På en spennende måte (apropos fortellerkunsten vi etterspurte i intervjuene…:) fortalte de hvordan de første ukene hadde foregått, hvilke lærestoff som var gjennomgått, de viste klipp fra videoer som elevene allerede hadde laget, de fortalte om besøk i NRK hvor elevene hadde blitt inndelt i grupper og hadde fått prøvd seg på ulike oppgaver – for eksempel TV journalist.. Spennende. Og – dette hadde de klart å gjennomføre til tross for at elevPCene har manglet helt frem til nå. Hva kommer de ikke til å få til når de kommer skikkelig i gang med alle verktøyene sine?

Det jeg også like særlig godt var måten lærerne fremsto på – som et TEAM. ET GODT team. De var gjennomdiskuterte på fagstoffet, de var forberedt på spørsmål som kom fra foreldrene. Ekstra godt likte jeg svaret deres på om elevene var delt i klasser eller jobbet som en stor gruppe. Selv om lærerne ikke tidligere har jobbet på den måten vi nå initierer, svarte de med overbevisning på hvorfor elevene tjener på å være en stor gruppe noen ganger, mindre grupper noen ganger, hvordan denne måten å jobbe på gir differensiert og tilpasset undervisning. FLOTT! Dere har skjønt det. Jeg er så fantastisk glad for at akkurat dere jobber på NG vgs. Det gjør det så utrolig kjekt og spennende å være leder! Ønsker alle en ny flott arbeidsuke!

Lederteam-utvikling

Sitter på ledersamling i HFK på hotell Norge, 16 sept. Vi er 10 personer fra ledelsen ved NGvgs som sitter rundt et rundt bord. Dagsorden er: Hvordan fungerer vi sammen som ledergruppe, hvordan kan vi utvikle oss videre? Alle skolene i HFK er samlet på samme måte. 7 stykker i vår ledergruppe sitter med hver sin bærebar datamaskin, og vi er online samtidig. Vi har opprettet et Googledokument, som alle samskriver referatet i. Vi har hørt noe om hvordan ledergruppene ved 2 andre skoler i fylket jobber.
Jeg tenker, her jeg sitter, at vi som ledergruppe er GOD. Vi jobber strukturert, gjennomfører distribuert ledelse – møteledelse og referatskriving går på omgang. Vi har jobbet oss gjennom hvordan vår forståelse av Peter Senge sin teori om lærende organisasjoner skal få av konsekvenser for oss.
Vi får her i møtet presentert en del teoi på hvilke suksessfaktorer som gir god ledelse.

Vi har nettopp gjennomført en times ledergruppearbeid hvor følgende spørsmål er stilt, og svart på.
“Hva opplever dere som de viktigste utfordringer i egen ledergruppe, og hva ønsker dere å jobbe mot fremover?”
Måten å arbeide på i teamet rundt dette spørsmålet er den vi ofte bruker: Èn tar ledelsen, vi bruker et par minutter til å tenke gjennom hver for oss, deretter bruker vi “runde” til å dele med hverandre. På denne måten blir alle medansvarlige, alle får samme oppmerksomhet og mulighet tiol å bli hørt.
Noen av utfordringene vi definerer er:
1. I august har vi fått 3 nye medlemmer i lederteamet. Dette gjør oss til en ny ledergruppe, og krever en restart på det å jobbe oss sammen. En utfordring både for de “gamle” og de “nye”. Hvilken strategi har vi for dette?
2. Hvordan skal vi finne tid nok / fordele tiden vi bruker mellom det å være operasjonelle og å være visjonære? I denne oppstartstiden er det mye operasjonelt som presser på.
3. Hvordan skal vi arbeide for ikke å bli selvgode i vårt arbeid, for ikke å stagnere, og ikke minst: Hvordan hele tiden utfordre hverandre samtidig som vi beholder opplevelsen av å “ville hverandre vel”?

Jeg tror at mange av svarene på disse spørsmålene ligger i å utvikle ledergruppen på en slik måte at alle opplever trygghet i forhold til hverandre. På dette grunnlaget vil vi kunne drive gjennom skolens målsettinger på best mulig måte.
Det at ledelsen snakker med èn stemme, og at denne stemmen er tydelig, er for meg et av de viktigste kriterier for å lykkes som ledelse. Dette betyr ikke at vi alltid må være enige innad i teamet, at vi ikke skal utfordre hverandre osv, men at dette skal skje i trygg forvissning om at vil vil hverandre vel. Jeg tror at når ledelsen klarer å være synlige og gode eksempler, vil dette spre seg til hvordan andre team i skolen vil fungere. Vi vil utfordre hverandre og våre mentale modeller på hva som er god ledelse. Takk for en fin dag sammen, og for at jeg er så heldig å få jobbe akkurat sammen med dere!

Helt på bærtur!

I dag har jeg vært helt på bærtur.
Etter en uke med intens møteaktivitet og arbeid til langt på kveld dro jeg i går til fjells. Nærmere bestemt til hytten vår på Mjølfjell.

En fantastisk ro senket seg. Fredag kveld er kanskje den mest lovende i uken, og vissheten om at helgen er viet familien er et godt utganspunkt for sjelefred.

Det er enhver leders grunnleggende plikt å sørge for å holde seg på beina. Å sørge for at kropp og sjel får den næring som trenges for til enhver tid å håndtere ansvaret som følger med det å innha en lederstilling. Jeg forventer ikke at mine overordnede skal se og forklare min tilstand, men er fullt ut innforstått med at dette er mitt eget ansvar.

Derfor har jeg vær på bærtur i dag. Været fordret at jeg kledde meg i regntøy og sjøstøvler. En plastpose i hånden og et eple i lommen. Fra samme helg i fjor visste jeg noenlunde hvor det kunne finnes bær – tyttebær. Her, i 700 meters høyde over havet, modnes de en uke eller to seinere enn i lavlandet. Timingen er perfekt.

Jeg går til myrlandskapet hvor jeg vet jeg kan finne bær. Først ser jeg ingenting. Tomt. Så begynner letingen. Jeg VET jo de er her. Jeg bøyer meg lengre ned, har et rolig tempo og SER. Jo, der er det noen… og noen fler… MASSE! Jeg gjenkjenner opplevelsen jeg hadde som barn. da jeg var med min bestemor på fjellet og lette etter de samme bærene. Hun lærte meg å lete på nedsagde stubber, hun lærte meg at de største og beste bærene ligger gjemt i kanten på en myr, hvor de har fått godt med vann og næring og ikke altfor mye direkte sol.
Jeg kjenner gleden boble i meg etterhvert som posen fylles med bær. En fantastisk nærværende og bevissthetsvekkende stund, hvor jeg ikke trenger NOE annet i verden. Alt er helt og fullkomment perfekt.

Jeg tenker på jobben min, hvor heldig jeg er som får lov å jobbe med så mange flotte mennesker. Jeg har en intens LEVE-stund, der jeg – helt oppslukt i bærplukkingen – får et overblikk og perspektiv på mitt eget liv, som gjør meg lykkelig. Barndom og voksendom smelter sammen – jeg er i pakt med naturen og meg selv – kjenner en stor nærhet til alt rundt meg – og en uendelig stor takknemlighet til livet – som er så mangfoldig og rikt. At jeg lever i en del av verden som er skjermet av krig og elendighet, som vi ellers får så tett innpå oss gjennom mediene.

Jeg tenker på hvordan jeg skal være en best mulig del av ledelsen ved NG vgs, tenker på hvordan jeg skal ivareta madarbeiderene best mulig i tiden fremover. Jeg skal se den enkelte og samtidig initiere fremdrift og utvikling. Vi skaper historie hver eneste dag, og jeg står midt i den. Hvordan kan jeg bidra med det beste av meg selv til beste for de ansatte og elevene?

Slik filosoferer jeg meg gjennom tyttebærtuene…og får den ene ideen etter den andre.. tror at jeg til mandag skal utfordre en av lærerne på å vise alle de flotte bildene som er tatt i oppstarten i høst… Gleder meg til alle personalsamtalene jeg skal ha før høstferien… Kjenner at jeg får utfordret noen av mine mentale modeller på lederskap… og vandrer lykkelig videre til neste tue…

Det er fantastisk å være i naturen på denne måten, det minner meg om barndommen. Jeg er alene…kjenner bare litt vind, masse lukter av mose og høstfarger… Det er bare godt å være til.

Får noe barnslig over meg.. begynner å leke… Innbiller meg at jeg kan snakke til bærene.. sier til dem:
“Bare rop på meg..her er jeg.-.. har dere lyst å bli plukket av meg?? jeg skal fare varsomt med dere… dere skal få komme på bordet julaften og være del av en fantastisk opplevelse – bli spist av festkledde og forventningsfulle mennekser… Rop på meg..så kommer jeg å tar dere!!!!”

Dette er min måte å restituere meg på. Min måte å hente inn ny inspirasjon og glede, slik at jeg har ny energi og nytt pågangsmot til uken som kommer. Nettopp denne variasjonen – mellom jobb og fritid, kontor og natur, gir meg det JEG trenger for å glede meg til å gå på skolen på mandag.

Jeg håper at alle kan ha en slik lomme som de vet å fylle med glede, takknemlighet og ny inspirasjon.

Kjenner at det er fantastisk å være helt på bærtur!! Ha en strålende ny arbeidsuke!

Tanker fra storsamling i HFK

Har i går kveld og i dag vært på storsamling i Hordaland fylkeskommune, hvor alle ledere med personalansvar var samlet. Formålet var å starte en prosess hvor ansatte i fylkeskommunen får en sterkere tilhøringhet på tvers av sektorene, og hvor lederne definerer seg i større grad som et lederkollegium enn som ledere på hver sin tue. Det handler om å finne felles identifikasjon og tilhørighet i egen organisasjon. Hva er felles for ledere i HFK?

Vi hørte foredrag av rektor ved BI Oslo, professor Tom Colbjørnsen, hvor han pekte på en del aktuelle ledelsesutfordringer. Hvem setter i dag dagsorden? Den politiske ledelsen, media, uformelle ledere eller.. Han nevner digitale nettverk som en helt ny maktgruppe. Er du misfornøyd med noe, start en egen facebook-side, få tilhengere og vips har denne gruppen blitt en sterk pressgruppe som får fokus.

Jeg opplevde en toppledelse, med fylkesrådmannen i spissen, som åpent delte med den store forsamlingen sine tanker om ledelse og hvordan de som ledergruppe fungerer sammen. Jeg tenker at dette var modig gjort.
Vi snakket om hvordan vi som personalledere kan bidra til å styrke lederrollen vår. Blant annet handler det om ryktespredning.

”Historier har vinger – de flyr fra fjelltopp til fjelltopp”, og de sier noe om hvem vi er, eller hvordan andre oppfatter oss. Hvordan bidrar vi selv som ledere til rykter? Skaper vi vårt eget omdømme ved å ha fokus på det positive i organisasjonen eller sprer vi negative rykter som til syvende og sist går ut over oss selv? Har Janteloven noen sterk posisjon i HFK, eller er den gravlagt? Salen ble utfordret på å lage positive og negative rykter om HFK. Disse ble hengt opp på veggen og gjennomgått i plenum. Salen ble utfordret på å trekke frem et positivt rykte om en tilstedeværende leder i salen. Dette tror jeg kjentes vanskelig for mange. Fordi vi ikke er vant med å trekke frem en og en, fordi da kan noen kjenne seg underkjent, fordi da blir det ikke “rettferdig” osv. Vi har mange utfordringer i det å utfordre våre egne mentale modeller på hva som er god relasjonsledelse. Men først må vi begrave Janteloven! Vi må glede oss på vegne av andre, vi må løfte opp det andre får til, vi må ikke falle for fristelser til å bli med i hylekoret som lett oppstår mot leddet over oss når ikke alt går vår vei. Vi må ville hverandre vel – i hele Hordaland fylkeskommune. Når vi vil det – kommer de gode ryktene som perler på en snor. Heia HFK!
Se mitt referat fra konferansen her:

https://docs.google.com/View?id=dddqkh3x_2cs6zhtm5

Lærebok – papir eller digital?

Sitter i auditorie 1 – “Dristige hjerner” – kl 12.15, dagen etter åpningsfesten, og lytter til foredrag ved Rune – en av skolens lærere…

I går kveld satt jeg også her. Da hørte jeg på foredraget som vår lærer Arve Aksnes holdt om realfagsatsingen ved Nordahl Grieg vgs. I spørsmålsrunden etterpå kom det noen bekymrede foreldrespørsmål… ” er det slik at NG vgs ikke skal ha lærebøker?” “Hvordan skal det gå?” Lærer Arve svarte da på en svært betryggende måte , hvor han forklarte betydningen av å orientere seg bredt for å kunne være i fremste rekke f eks innen forskning.. Han henviste bl a til at NG vgs skal bruke digitale lærebøker. Om foreldre ble beroliget eller ei vites ikke helt, MEN når jeg nå sitter her og lytter, er jeg helt overbevist om at elevene i salen i dag har fått en ny forståelse og innsikt i digitale lærebøkers verden – OG en ny forståelse av hva en lærebok ER.

Rundt meg sitter 150 naturfagselever som i dag skal i gang med temaet “bærekraftig utvikling”. De lytter til foredraget som Rune Gamst Rolfsen har om mulighetene som bruk av NDLA – lærebok gir. Norsk Digital Lærings Arena. Rune er pt engasjert for å lage en digital lærebok for NDLA i faget Teknologi og Forskning.

“Hva er en lærebok?” . Han stiller spørsmål, og elevene er enige i at en tradisjonell lærebok i papir er et skriftlig dokument som EN person har skrevet på bakgrunn av SIN forståelse av læringsmålene i læreplanen. Tradisjonell bruk av en slik lærebok tilsier at vi begynner på begynnelsen av boken og jobber oss gjennom den til slutten – da har vi lært pensum… MEN: er dette den beste måten å oppnå læring på? Ved å for eksempel bruke NDLA- læreverk – viser Rune oss mange flere muligheter enn den vanlige boken gir. Henvisninger til andre nyttige e-sider, lenker, spørsmål, oppgaver i fleng.. VI tror på det han viser oss.

Vi er der vi skal være som lærested: I takt med verden rundt oss – i takt med det samfunn og de forventninger arbeidsgiver om noen år vil komme til å stille til elevene: Evne til å søke kunnskap der den er å finne og til å sortere det vi finner, – for så å bruke kunnskapen på den måten som gir riktig retning for å nå det målet som er satt.
Om noen lurer: Nordahl Grieg vgs HAR lærebøker – noen på papir og mange på nett!

Etter denne økten er jeg sikker på at elevene i dag har fått ny kunnskap om hvordan læring blir tilrettelagt ved vår nye Nordahl Grieg videregående skole! Takk for en flott forelesning Rune!

Sommerfest

Handlingskompetanse kaller vi det når vestlendingene snur seg rundt på dagen fordi solen skinner akkurat i dag!
På administrasjonsmøtet mandag denne uken utviste vi vår handlingskompetanse ved å flytte 2 alternative dager for sommerfest frem til tirsdag. Fordi været da viste sol på skjermen…

Som personalleder ved skolen mener jeg det er viktig med feiringer. Sosialt samvær bygger relasjoner og gjør arbeidsmiljø og jobbsituasjonen positiv. Som leder vet jeg også at relasjonsledelse, som både Lin og jeg tror på, handler om å bygge tillit mellom mennesker. For at tillit skal oppstå må det være trygghet. Derfor bestemte jeg at jeg ønsket å dele av meg selv og mitt privatliv med mine kollegaer. Dette ved å invitere dem hjem til meg på sommerfest. Som vi altså hadde på tirsdag fordi solen skinte. Vi kunne dradd til byen og spist sammen, gått på teater eller konsert, sittet på kaikanten på Verftet og hatt det kjekt.
Likevel tror jeg det vi gjorde sammen hjemme hos meg var fint og verdifullt. Jeg ønsket å gi mine kolleger noe spesielt, en grill-matstund på egen kaikant, en seiltur i skjærgården og kaffesangstund i naustet. I slike sammenhenger ser vi hverandre på nye måter. De jeg er leder for ser andre sider ved meg enn i jobbhverdagen, og forhåpentligvis styrker dette relasjoner og gir trygghet på hvem vi er som medmennesker for hverandre.
Jeg opplever at å dele av meg selv gjør MEG glad og tror dette gjør andre glad. På samme måtre som jeg blir glad når andre deler med meg. Det er vel dette livet handler om – også arbeidslivet: Å dele erfaringer, kunnskap oppturer og nedturer. Være med og for hverandre. Være en lærende organisasjon.
Ha en strålende sommer!