Har bestemt meg. I dag skal jeg skrive mitt første blogginnegg. Skal klatre over terskelen som har forekommet meg høy de siste 2 ukene . Skal trykke på “publiser innlegg”. Gleder meg egentlig. Fordi jeg trigges av terskler som jeg får litt kiling i magen av. Fordi jeg vet at når terskelen er passert har jeg en enorm god opplevelse av mestring.
Jeg tenker at det er dette skole handler om, dette livet handler om. Mennesker er født for å mestre. For å klare det må vi utfordres. Utfordres så mye at vi må strekke oss, vokse heter det.. Og da trenger vi noe å strekke oss etter…Det vil jeg skrive om en annen dag…
Jeg er utrolig glad og stolt fordi jeg er en del av teamet ved Nordahl Grieg videregående skole. En skole som er i ferd med å bli født – som skal ha fødselsdag den 24.august 2010. Da overrekkes bygget offisielt til Hordaland fylkeskommune, og fra da av skal vi fylle det med god skole.
Det å ha en jobb hvor jeg får bruke meg selv aktivt, får være med å legge premisser og styre kursen fremover gjør meg ydmyk. Jeg vet at mange rundt meg, både elever og ansatte, vil være avhengig av at jeg gjør en god jobb. Som personalleder ved skolen har jeg hatt ansvaret for rekrutteringsprosessen i året som har gått. Jeg har utfordret meg selv som leder ved å gjennomføre en ny form – gruppeintervju – som del av prosessen. Dette vil jeg også skrive mer om en annen dag:)
Jeg gleder meg til 2.juni. Da skal jeg treffe igjen den buketten av lærere og andre ansatte som jeg har intervjuet i vinter og som har valgt å si ja til å bli med på laget vårt. Mennesker fulle av ressurser, både faglig og sosialt. Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med alle sammen, og er overbevist om at denne gjengen kommer til å bli det beste utgangspunktet for å bygge innholdet i den nye skolen, til beste for elevenes læring og utvikling.
Læringskurven er bratt for tiden. Det skal den være. Særlig innen digital utvikling og kommunikasjon. Noe av mitt verdigrunnlag innen ledelse er å møte mennesker der de er, for så å gå videre sammen. For å kunne klare det må jeg vite hva menneskene omgir seg med, hva som opptar og interesserer dem. For å kunne bli en reell medspiller på riktig banehalvdel må jeg kunne diskutere og helst ha prøvd det jeg uttaler meg om. Da regner jeg med at ballen jeg sender kan nå den riktige medspilleren, som igjen kan score mål.
For meg er dette det ledelse handler om: Å bidra til å gjøre andre gode ved å sende dem scoringsballen.
Ha en fornøyelig dag!
